Vi har i dag en stadig større andel av befolkningen som rammes av demens. Tall fra NHI sier at så mange som 101 000 personer eller litt over 80 % av beboerne i norske pleiehjem har demens. Dette er en skremmende utvikling og det finnes per i dag ingen medisiner man kan ta preventivt eller som en helende kur.
Det blir forsket mye på demens og nye medisiner er på vei, men det er foreløpig ingen dato satt på lansering. Her ser vi på sykdommen, årsaker til demens og ting du selv kan gjøre, preventivt for å vedlikeholde din mentale helse.
Hva er demens?
Demens er en fellesbetegnelse på flere lignende tilstander som fører til tap av hjernens funksjoner. Personer med demens får en svekket kontroll over følelseslivet og reduserte kognitive funksjoner som: sanseoppfatning, konsentrasjonsevnen, hukommelse, logiske evner, problemløsning og tap av språk.
Årsaker til demens
Det er flere årsaker til demens og nesten ingen tilfeller overføres ved arv. Det er derfor mulig å hjelpe din egen skjebne i riktig retning og motarbeide demens.
Det kan i løpet av livet oppstå endringer i gener som gjør nervecellene i hjernen mer utsatt for skade. Det finnes to typer av demens og ved noen tilfeller finner man en blanding av begge.
- Vaskulær demens oppstår av åreforkalkning av blodårene i hjernen som reduserer og noen ganger stopper blodtilførselen i områder av hjernen. Dette resulterer i at deler av hjernen dør. Denne varianten er ofte forbundet med høy alder.
- Frontotemporal demens fører til endringer i pannelappen og tinningslapene og er den vanligste formen for demens hos yngre personer under 50 år.
Andre risikofaktorer som kan øke sjansen for demens er: høyt blodtrykk, luftforurensning, dårlig hørsel, overdreven bruk av alkohol, inaktivitet, fedme, diabetes, røyking, lite sosial kontakt og depresjon.
Kryssord som forebygging av demens
Da det enda ikke finnes medisiner som kan løse problemet, er det viktig at vi selv tar ansvar og gjør det vi kan av forebyggende tiltak. Forskning viser en sannsynlighet for å kunne stoppe eller forebygge demens på opptil 40 % av alle tilfeller med forebyggende tiltak..
Forskning på demens og Alzheimers sykdom viser at mentalt stimulerende aktivitet som å: løse kryssord, kortspill i nye casinoer på nett og brettspill samt andre stimulerende aktivitet som å høre på radio eller lese bidrar til å utsette kognitiv svikt.
Studier gjort på Rush University Center sier at en mental aktiv livsstil mest sannsynlig hjelper hjernen med å takle svak og moderat sykdom. Dette resulterer i at personer som holder seg mentalt aktive og får diagnosen, har kommet mye lengre i sykdomsforløpet og derfor vil forverres raskere.
Mentalt aktive kan utsette Alzheimers sykdom med opptil fem år
NHI kan fortelle at det er viktig å holde hjernen aktiv for å forbygge demens. Her trekkes det spesifikt frem å: lese, skrive, spille spill og løse kryssord alle er gode metoder for å holde hjernen aktiv og kan utsette Alzheimers sykdom med opptil fem år.
Det kommer også frem at det aldri er for sent å begynne. Vi vet i dag at høyere utdanning tidlig i livet vil kunne utsette demens, men all kognitiv stimulans vil kunne forsinke et utbrudd uansett når man begynner.
Dette er resultater funnet en i en studie med nesten 2 000 personer, alle med en gjennomsnittsalder på 80 år. Studien gikk over syv år og deltagernes kognitive aktivitet ble kartlagt ved studiestart for så å overvåkes i syv år frem til studieslutt. Det var sirka 500 av deltagerne som fikk diagnosen Alzheimers under perioden med en gjennomsnittsalder på 89 år for deltagere med liten til medium mental aktivitet mens deltagerne med høyest aktivitetsnivå hadde en gjennomsnittlig alder på 94 år, eller fem år mer.
