Kryssord er en populær aktivitet for både barn og voksne. De fleste kjenner til de vanlige rutene man må gjennom for å fullføre et kryssord, men få vet om hvordan kryssord faktisk fungerer. I denne artikkelen forklarer vi hvordan kryssordene blir til, og hvilken rolle ordforrådet ditt spiller i å løse dem!
Kryssord er noe du ser mange varianter av i dag. Du kan kjøpe bøker og blader som er dedikerte til kryssord, og du kan også finne både små og større kryssord i diverse aviser, blader og på nettsider.
Et kryssord består av et felt med blanke ruter, der rutene skal fyldes inn med ord man skal gjette seg frem til ved hjelp av nøkkelord, setninger eller hint i form av bilder. Ordene kan gå fra den ene siden av feltet til den andre, eller oppefra og ned.
Litt historie
Skjønt kryssord har fantes offisielt siden midten av 1800-tallet, ble det første moderne kryssordet publisert i 1913 i søndagsavisen ‘The New York World’ av Arthur Wynne.
Siden adopterte flere og flere Amerikanske aviser kryssordene, inntil de nådde europa i 1920’ene. I begynnelsen ble de mottatt med blandet entusiasme. Noen lovpriste den nye underholdningsformen, mens andre kalte kryssord barnslige, eller mente det var et motefenomen som snart ville gå i glemmeboka.
Forlaget Simon & Schuster har utgitt kryssordbøker siden 1924, og begynte med dette fordi tanten til en av stifterne, Richard Simond, etterspurte en samling av kryssordene som var utgitte i The New York World. Da forlaget vokste i popularitet påtok det seg andre typer bøker, og har siden vokst seg stort med mange kjente forfattere i porteføljen.
Under 2. Verdenskrig ble en kryssordprodusent arrestert etter å ha brukt ord som også ble brukt som kodeord for militære operasjoner, hvilket gjorde De Alliertes sikkerhetsoffiserer nervøse for at han hadde oppfanget dem via spionasje.
Det viste seg senere at han hadde plukket opp ordene fra barn på skolen hvor han jobbet, som igjen hadde hørt dem fra soldater i området.
Det finnes utallige historier om kjærestepar der den ene parten har overtalt lokale avisers kryssordforfattere til å få dagens eller ukens løsning til å være varianter av ”vil du gifte deg med meg?” i håp om å få et ”ja” fra en kryssordglad partner. Det sies også det å løse kryssord regelmessig kan hjelpe å vedlikeholde hjernens funksjoner, som hukommelsen, og det er derfor mange eldre som gjør det for å holde seg skarpe.
For de yngste finnes det kryssordblader som ‘Donald Kryss’ og ‘Mikke Mus Kryss’, og de ukentlige tegneseriebladene til Donald Duck og Mikke Mus indeholder også mindre kryssord som kan løses.
Mange steder blir det avholdt årlige kryssordturneringer, og du kan også vinne premier ved å sende inn riktig utfyldte kryssord til aviser eller på nettsteder. Norge har holdt årlige kryssordturneringer siden 1969, og Christopher Schive har siden 2002 stukket av med seieren hele 17 ganger.
I U.S.A ble det laget en dokumentar i 2006 om den amerikanske kryssordturneringen, hvilket førte til en stor økning i antall tilmeldte i de etterfølgende år.
Kryssordtyper
- Kombikryssord
- Utfyllingskryssord
- Kodekryssord
- Ordinære kryssord
Det finnes mange forskjellige typer kryssord man kan løse. Det mest vanlige er nøkkelordskryssord, der man enten skal finne et synonym eller antonym til et gitt nøkkelord. Hvis du for eksempel holder på å løse et fugl kryssord kan et synonym til ‘kanarifugl’ være ‘sangfugl’ eller ‘fugl i bur’ mens et antonym er det motsatte av nøkkelordet; for eksempel ‘stor’ hvor nøkkelordet er ‘liten’.
Vanskeligere kan det være i fisk kryssord hvor ordet det letes etter er ‘neontetra’, og nøkkelordene kan være ting som ‘akvariefisk’ eller ‘liten karpefisk’.
Andre typer ledetråder kan være ”rimer på (…)” der (…) er et ord som svaret skal rime på. For eksempel ”rimer på Pål”, der svaret er ‘bål’. Et vanlig nøkkelord er ‘jentenavn’ eller ‘guttenavn’, hvilket kan være vanskelig å gjette da det finnes ekstremt mange navn med samme antall bokstaver. Disse er som regel lettere å finne hvis man har løst et av ordene som krysser med svaret, slik at man har noen av bokstavene på plass.
Korte regnestykker eller ordrebuser kan også brukes, og i noen typer kryssord kan nøkkelordet være erstattet av et bilde.
En annen type kryssord er kodekryssord, der alle feltene inneholder tall som tilsvarer bokstaver. Etterhvert som du har gjettet at et tall tilsvarer en bestemt bokstav, kan du begynne å fylde ut feltet, og forhåpentligvis få laget noen ord, slik at du kan få avkodet flere tall.
Blandingsvarianten av disse typer kryssord, der det både er stikkord og felter med tall, kaldes kombikryssord,
Kryptiske kryssord er en variant som er noe mer komplisert. Her er stikkordet typisk en setning, som i seg selv er en gåte som skal løses, hvor svaret er et ordspill på den gitte setningen.
Setningen kan indeholde anagrammer, som er ord eller setningene hvor bokstavene skal byttes rundt for å finde svaret. Typisk indikerer enten den første eller siste delen av setningen hvordan gåten skal løses, for eksempel ”jeg hører” i gåten kan bety at løsningsordet skal høres ut som noe, mens ”blandet” kan bety at løsningen er et anagram av noe i setningen; altså at bokstavene er blandet.
I de kryptiske kryssordenes stikkord står det ofte hvor mange bokstaver det skal være i løsningsordet.
Struktur
De fleste kryssord har en fast struktur, med et gitt antall felter i hver retning. Disse feltene inneholder ofte ledetråder som kan hjelpe deg å løse kryssordet.
Det finnes også mange måter å strukturere kryssord på. Amerikanske kryssord har en struktur på 15×15 rubrikker, og skal som tommelregel være symmetriske. De Franske og Italienske er derimot asymmetriske, og der er også forskjell i den innvendige innretningen. I de amerikanske kryssordene står nøkkelordene i en liste ved siden av kryssordet, bare opplyst på feltet av et tall. I den Svenske stilen står nøkkelordene på feltet, gjerne akkompagnert av bilder. Mange kryssord har sorte felter som viser hvor det ikke skal være noen bokstaver, men noen produsenter har valgt å utelate disse og adskille ordene med tykkere skillelinjer i stedet.
Forskjellige språk og land har forskjellige stiler, her i norge bruker vi den Svenske stilen. Franske og Japanske kryssord er mindre enn gjennomsnittet, mens Italienske ofte er større. Grunnen til dette er at Franske kryssord tillater ord på bare to bokstaver, og inneholder mange korte, mens det Japanske skriftspråket som oftest brukes, Katakana, har tegn for stavelser i stedet for individuelle bokstaver.
På andre språk blir tegn forlenget til flere bokstaver, som det tyske ‘ä’ som i kryssord vises som ‘ae’, og på noen språk blir aksent-tegn utelatt, som i de franske ‘e’-variantene ‘é’ og ‘ê’, og de Portugisiske ‘ã’ og ‘á’. Dette betyr at forskjellige ord som inneholder forskjellige varianter av de aksenterte bokstavene kan krysses, da bokstavene kan brukes i begge når aksenten ikke er der.
Det Indiske regionalsråket Kannada har en kryssordforfatter, A. N. Prahlada Rao, som har laget over 35.000 kryssord på språket i løpet av sin karriere, og vært nevnt 3 ganger i rekordboka ‘Limca Book of Records’ for å ha laget flest kryssord på et Indisk regionalspråk.
Andre nevneverdige personer er Roger Squires, som i 2007 kunne feire å ha laget sitt 66.666’e kryssord, og Margaret Farrar som var kryssordredaktør hos New York Times fra 1942-1969.
Etter at M. Farrar sluttet i New York Times, har prosentdelen av kvinnelige kryssordredaktører falt. I 2019 begynnte abonnementstjenesten ‘The Incubator’ å utgi kryssord som utelukkende var laget av kvinnelige personer. Tjenesten ble inspirert av en kryssordsamling som ble utgitt i 2018 av Patty Varol og Amy Reynaldo, kalt ”Women of Letters”, der alle de 18 kryssordene var laget av kvinner.
Etterhvert som teknologien vinner fart, har flere og flere tatt i bruk dataprogrammer for å designe kryssord. Fordelen med dette er at man kan lage en database av ord, og instille programmet til å bruke ord som tilhører et bestemt tema, skjønt man mister litt av den menneskelige oppfinnsomheten i prosessen.
Alt i alt finnes det kryssord for enhver smak, og det ser ikke ut til å være en kunstform som er i spesielt stor i fare for å dø ut med det første.
Kryssord gjennom tidene
Kryssord gikk sin seiersgang fra England til USA før de ble introdusert i Norge på 1920-tallet. De første norske kryssordene kom ut i Aftenposten i 1921, og siden har det blitt trykket flere millioner av dem. I dag finnes det mange forskjellige typer kryssord, fra de enkle barna-kryssordene til de mer utfordrende voksen-kryssordene.
Kryssord regler
Det finnes ulike typer kryssord, men de fleste har regler som gjelder for hvordan man kan fylle inn i rutene. Disse reglene gjelder for de aller fleste kryssord:
- Bokstavene i et ord kan ikke gjenbrukes flere ganger i samme ord.
- Hvert ord må ha minst to bokstaver.
- Mellomrom mellom ord er ikke tillatt.
- Ordene kan bare plasseres vannrett eller loddrett, ikke diagonalt.
Fordeler med å spille kryssord
En av de store fordelene med å spille kryssord er at det er en fantastisk måte å holde hjernen aktiv og sunn. Kryssord kan også brukes som et verktøy for å lære nye ord og utvide ordforrådet ditt. I tillegg gir dette pusset en følelse av tilfredsstillelse og mestring når du fullfører et puslespill.
Hva er viktig kunnskap når man spiller kryssord?
Kunnskap om synonymer
Kryssord er et populært ordspill som mange mennesker spiller for å holde hjernen aktiv. For å løse et kryssord, må du fylle ut rutene med passende synonymer. Kunnskap om synonymer er viktig for å kunne løse kryssord, og det er en fin måte å utvide ordforrådet ditt på.
Kreativitet
Kryssord er ikke bare en morsom aktivitet, men også en fin måte å øve på norsk. Og for den kreative sjelen er det en ypperlig anledning til å bruke litt ekstra tid på ordforrådet. Kryssord kan også forbedre kreativiteten.
Tips til ordbøker
En ordbok er et verktøy som kan brukes til å finne ut hva ord betyr, hvordan de staves og hvor de kommer fra. Det er derfor viktig å velge en ordbok som passer til ditt behov. Her er noen tips:
- Synonymer.no
- Store Norske Leksikon
- Wikipedia
- Synonymordboken.no
Ofte stilte spørsmål om kryssord
Hvordan spiller man kryssord?
Kryssord er et spill som går ut på å fylle inn riktige ord i en rutenett. Ordene kan gå hvor som helst, men vanligvis går de fra venstre til høyre eller fra topp til bunn. Kryssord er en fin måte å trene hjernen og holde den skarp, samtidig som man har det moro.
Hvordan blir man god i kryssord?
- Få en god oversikt over hva som er gjort. Se på allerede ferdige bokstaver og ord, og prøv å forutse hvilke ord som kan passe inn i de tomme rutene.
- Prøv å tenke logisk. Finn ut hvilke ord som ofte dukker opp i kryssord, og prøv å forutsi hvor de kan passe inn i løsningen.
- Skriv ned mulige løsningsforslag på et ark, så du ikke glemmer dem underveis. Dette gjør det enklere å se sammenhengen mellom de ulike leddene i kryssordet.
Hva slags helsefremmende effekter har kryssord?
Kryssord har vist seg å ha helsefremmende effekter for både hjernen og kroppen. Kryssord kan bidra til å øke hukommelsen, forbedre ordforrådet ditt, og gi deg bedre mental trening.
Sjekk ut andre sider med online spill!
Hos casinoselfie finner alltid god informasjon om casinospill på nett og nye casino, samt alle slags løsninger om innskudd og uttak på casinos. Norske casino som representeres av Valhall har altså en rekke vilkår de må oppfylle. Spillere kan derfor trygt teste nye casino, da alle nye casinoer, norske spilleautomater, norske spilleautomater på nett og betting sider på nettsiden følger reglementariske sikkerhetsprotokoller etablert av EU.